Fordeler med ull

10 grunner til å velge ull

Ull er en 100 % naturlig, fornybar og biologisk nedbrytbar fiber
Ull vokser naturlig på sauen. På samme måte som håret vårt vokser, produserer sauen hvert år en ny fell. Ull brytes ned i løpet av få år, og frigjør på den måten verdifulle næringsstoffer som går tilbake til jorda. Ull er del av en naturlig sirkel. Den kommer fra naturen og går tilbake til naturen, beriker jorda og gir næring til nytt liv. Studier viser at ull også er nedbrytbar i marine miljøer.

Ull kan strekkes og bøyes og fortsatt holde på formen
Hver ullfiber er som en spiralformet fjær, og det gjør den ekstremt elastisk. Ullfiberen kan strekkes opptil 50 % når den er våt, og opptil 30 % når den er tørr, og fortsatt sprette tilbake til sin opprinnelige form. Den spiralformede fjærstrukturen gir også motstand mot kompresjon. Ullfiberen kan bøyes mer enn 20 000 ganger uten å brekke. Dette gjør ulla til en svært holdbar og varig fiber.

Ull kan absorbere fuktighet
Ull er hygroskopisk. Det betyr at den trekker til seg fuktighet fra omgivelsene. Når fuktigheten i omgivelsene øker eller minker, kan ullfiberen ta opp i seg eller frigjøre vanndamp. Ull har kapasitet til å absorbere opptil 30 % av egen vekt uten at den føles fuktig eller kald.

Ull er temperaturregulerende
Norge er et land der vi bruker mye ull, og fra vi er små lærer vi at ull kan holde oss varme når det er kaldt. De naturlige krusningene i ulla skaper luftlommer som holder på kroppsvarme og fungerer som isolasjon for kroppen i kalde omgivelser. I tillegg bidrar ulla til å transportere fuktighet bort fra huden. Og når ullfiberen absorberer fuktighet, genereres det også varme.

Det mange ikke er klar over, er at i varme og tørre omgivelser, eller når vi er i aktivitet eller trener, hjelper ulla også til med å kjøle oss ned. Ulla transporterer vanndamp (svette) og varme vekk fra huden. Når temperaturen i fiberen blir høy, vil ikke fuktigheten og varmen forbli i ullfiberen, men fordampe. Prosessen som skjer i forbindelse med fordampingen gir en avkjølende effekt, og vi unngår å bli overopphetet.

Ull er motstandsdyktig mot lukt
Ullfiberens evne til å absorbere store mengder fuktighet gjør at huden holder seg tørrere, og dermed blir det mindre svette, bakterier og ubehagelig lukt. Ullas komplekse kjemiske struktur bidrar også til å absorbere og lukke inne lukter, som så blir frigjort ved lufting eller vasking.

Ull er lett å holde ren
Overflaten på ullfiberen består av et naturlig beskyttende lag som bidrar til at væske og skitt ikke så lett blir sittende fast eller trekker inn i ullfiberen. På grunn av fiberens høye innhold av fuktighet er ull også naturlig anti-statisk, og trekker derfor ikke til seg så mye støv. På grunn av sine positive egenskaper i tilknytning til smuss og lukt trenger ikke ullklær å vaskes like ofte som andre klær. Lufting er ofte nok.

Ull bidrar til et bedre inneklima
Innelufta inneholder et stort antall kjemiske stoffer som vi puster inn. De fleste stoffene forekommer i lave konsentrasjoner og er ikke skadelige, men noen kan ha negativ påvirkning på helsen vår og utløse eller forverre irritasjoner og allergier. Ull har vist seg å kunne absorbere og lukke inne en rekke skadelige kjemikalier, og kan på denne måten bidra til et bedre inneklima.

Ull er naturlig flammehemmende
Høyt innhold av nitrogen og vann i kombinasjon med struktur på ullfiberen, gjør at ull krever svært høy temperatur for å brenne. Ull smelter ikke, drypper ikke og fester seg ikke til huden og skaper brannsår, og den produserer mindre skadelig røyk i brannsituasjoner.

Ull har lang levetid og kan gjenbrukes og gjenvinnes
Undersøkelser viser at produkter laget av ull har lang levetid. Både strikkegensere og bunader er gode eksempler på plagg som går i arv og er like fine i flere generasjoner. Ullfiber har høy kvalitet og kan med fordel resirkuleres og brukes på nytt i nye plagg eller materialer.

Ull er del av det naturlige karbonkretsløpet
Karbon forekommer i lufta i form av karbondioksid. Gjennom fotosyntesen kan planter omdanne karbondioksid og vann til sukker og oksygen. Luftas karbon blir dermed omdannet til organisk karbon, først og fremst sukker, som i sin tur kan omdannes til andre karbohydrater, proteiner eller fett. Når plantene spises av sauen, omdannes organisk karbon som er lagret i plantene, til kjøtt og ull. Rent organisk karbon utgjør opptil 50 % av vekten på ulla. Så lenge karbonet er lagret i ulla, er det mindre karbon i atmosfæren.